Om Tromsø Idrettsråd

I alle kommuner med mer enn tre idrettslag skal det være idrettsråd for idrettslag som er medlem i NIF. Et idrettslag kan bare være medlem av ett idrettsråd. Med dispensasjon fra Idrettsstyret kan det opprettes felles idrettsråd for to eller flere kommuner. (NIFs lov § 8)
Oppgaver

Idrettsrådet skal:

1. styrke idrettens rolle og rammevilkår i lokalsamfunnet

2. foreta prioriteringer på vegne av idrettslagene

3. dokumentere og synliggjøre idrettens lokale omfang samt utvikle lokale idrettspolitiske handlingsprogram

4. være en møteplass og utviklingsarena i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig virke

Idrettsrådet skal være et idrettspolitisk organisasjonsledd med oppgaver primært på lokalt nivå.

Historikk

Idrettslag i enkelte kommuner opprettet i slutten av 1940- årene et felles utvalg (idrettsråd) som hadde som oppgave å koordinere idrettslagenes planer og ønsker, samt fremme disse overfor kommunen.

I 1967 foreslo NIF å opprette Idrettens Kontaktutvalg (IKU) som fast ledd. Etter en tilpasningsperiode på tre-fire år ble kontaktutvalgene lovfestet som et nytt organisasjonsledd på Idrettstinget i november 1971.

De første retningslinjene for kontaktutvalgenes sammensetning m.m. ble fastsatt av Idrettsstyret i januar 1972. På Idrettstinget i 1978 ble «Lovnorm for Kontaktutvalg» vedtatt. Disse ble ajourført på Idrettstinget i 1987.

På bakgrunn av vedtak på Idrettstinget i 1987 ble det opprettet en organisasjonskomité som bl.a. skulle vurdere eventuelle forslag til organisasjonsendringer. Komiteen mente det var tvil om behovet for et lovfestet IKU.

Fra 1994 ble navnet endret til idrettsråd. Som følge av vedtak og føringer på Idrettstinget i 1999, ble det en betydelig oppjustering i idrettsrådets posisjon og status. I 1998 ble den første nasjonale idrettsrådskonferansen holdt i regi av Kontaktutvalget for Idrettsråd (KuRIR) og Fredrikstad idrettsråd. Den andre nasjonale Idrettsrådskonferansen ble holdt i Bergen i 2000 i regi av KURIR. Den første nasjonal strategiplan for å styrke idrettsrådene ble vedtatt av Idrettsstyret i 2001. Strategiplanen ble evaluert og resultatene fremlagt for den nasjonale Idrettsrådskonferansen 2002  i Trondheim, som var et samarbeid mellom KURIR og NIF.

Fra 2002 tok NIF over deler av den rollen som KURIR hadde hatt tidligere. Idrettstinget 2003 vedtok i forbindelse med Idrettspolitisk dokument 2003 til 2007 mål og strategi for å styrke idrettsrådene. Dette førte til at Idrettsstyret i 2003 oppnevnte et eget Idrettsrådsutvalg, ledet av NIFs president og med representanter fra Idrettsstyret, idrettskretser og idrettsråd. Utvalget var rådgivende for Idrettsstyret. Nasjonale Idrettsrådskonferanse i 2004 ble arrangert i Alta i februar 2005

Et viktig diskusjonstema i 2005 og 2006 har vært hvordan idrettsrådene sitt ansvar og organisering blir i den fremtidige regionalisering av kommune- og fylkesstrukturen. Idrettsrådskonferansen 2006 arrangeres på Hamar, med hovedtema «idrettsrådet som lokalpolitisk aktør». I 2009 ble den nasjonale idrettsrådskonferansen holdt i Molde. Sammen år ble første nasjonale struktur for utdanning av tillitsvalgte i idrettsrådene vedtatt. Strukturen er samordnet med den øvrige lederutdanning i norsk idrett.

I 2010 ble den første nasjonale undersøkelsen i alle idrettsrådene gjennomført. Det var svar fra ca. 80 % av idrettsrådene. Undersøkelsen viste at idrettsrådene har styrket sin stilling i norsk idrett.