Kapteinsbind, inkludering og likeverd.

By 23. oktober 2018Nyheter

Av: Spillerutvikler Espen Kirknes

«Fus i alt. Kaptein». Jeg har ikke tall på hvor mange ganger den frasen ble gjentatt på løkka da jeg vokste opp. «Fus i alt» – du var garantert å ta alt som måtte komme av frispark og straffer. «Kaptein» – du satte deg selv på toppen av «rangordningen» innad i laget.

Sier de sånt mer?

Det finnes over 1.000 kapteiner i Vestfold-fotballen. Hvordan velges de? Hva er viktig for en trener i valget av kaptein? Er det viktig med kaptein? Er det forskjell på valg av kaptein i aldersbestemt fotball og toppfotballen?

«En kaptein skal være for alle», tenker jeg.

Derfor har vi på  krets- og bylag byttet ut alle de «gamle» kapteinsbindene. De er erstattet med et kapteinbind for alle. Et som viser stolthet for de som er på banen, men også fordi som ikke er det– et regnbuefarget kapteinsbind.

Det heter Pride. Det står for noe. Det finnes personer over hele verden som fortsatt blir angrepet på grunn av reell eller antatt seksuell orientering og kjønnsidentitet. Pride utfordrer lovgivning og holdninger. Lurer du på sannheten i det, så spør de som forsøkte å feire Pride i et sted i Polen nå i oktober – eller de som markerer det i Kirkenes på grensa til Russland. Der snakker du modig gjeng.

Nå er det på tide at vi blir mer synlige.

Vi, våre spillere og alle knyttet til Landslagsskolen i Vestfold, skal vise aksept for alle legninger i fotballen. Det regnbuefargede kapteinsbindet skal være symbolet på at vi ønsker å skape et mer inkluderende og trygt miljø for alle. Da mener jeg alle.

Du kan gjerne kalle det solidaritet eller et forsøk på å skape «et varmere samfunn».

I løpet av min tid som spillerutvikler i krets i 20 år har jeg hatt gleden av å trene homofile spillere. På kretslag og landslag. «Homo» har aldri vært noe skjellsord. Jeg har faktisk vanskelig å forstå at det finnes personer i 2018 som bruker «homo» som skjellsord. Jeg tror jeg vil ha problemer med å forstå deres begrunnelse for å bruke det. For meg har personer som er homofile beriket mitt liv. Det har gitt meg flere perspektiver. Det har gitt meg mangfold. Jeg kommer sikkert til å møte enda flere på fotballbanen i årene som kommer.

Noen vil kanskje møte en homofil på fotballbanen for første gang. Og hva gjør man i møte med en slik person? Skal man møte det med «whatever» eller applaus.

Både og, spør du meg.

Jeg er enig i at det å være skeiv burde bli så normalisert at det ikke lenger blir en «big deal» å komme ut av skapet, eller grunn til å behandle noen annerledes. På den andre siden synes jeg også at det å ta valget, og ikke minst gjennomføre, å komme ut er en så vanskelig prosess for mange at det er imponerende å stå frem. Det kan også være veldig tøft å leve åpent som skeiv etterpå. Jeg har kommet til at det er en fin linje der, hvor man kan være anerkjennende og støttende, uten at man behandler personer veldig annerledes av den grunn.

Men en ting er jeg sikker på:

Uansett om du er åpen om det eller ikke, vil vi vise at du blir sett- ved å bruke regnbuefarget kapteinsbind. Bindet skaper synlighet. Vi skal gjøre vår del for å bekjempe fordommer og bidra til mangfold og likestilling.

Så vet vi følgende fakta: Det å bli sett og inkludert har positiv effekt for deres psykiske helse.

Alf Konrad Wilhelmsen

Author Alf Konrad Wilhelmsen

More posts by Alf Konrad Wilhelmsen